Har en oppdretter noe til felles med gårdeiere, aristokrati og kongefamilier? Min påstand er at de har mye til felles.
En av de viktigste oppgavene til en seriøs oppdretter av skotsk terrier (eller hvilken som helst annen hunderase) er i sitt avlsarbeid å tilføre kvaliteter til sine hunder slik at rasen er i bedre forfatning når de sender stafettpinnen videre til yngre oppdrettere. Dette er noe alle seriøse gårdeiere og konger regelmessig tenker på (har jeg hørt). Arvingene skal overta noe bedre, noe foredlet og videreutviklet - slik at det blir lettere å føre arven videre, ikke tyngre.
Med bedre forfatning i hundekontekst mener jeg at hundene bør ha blitt tilført flere kvaliteter enn det de hadde da oppdretteren startet å avle. For eksempel bedre helse. I tillegg til generell sunnhet er det innenfor helse mange aspekter å ta tak i. Man bør ha fokus på å minske risken for arvelige sykdommer, jobbe for god beinstamme, god bevegelighet og ikke minst forsøke å øke fruktbarheten og å arbeide systematisk for å minske hyppigheten av keisersnitt. Så er det mange av de ytre faktorene som bedre pels, korrekt plasserte ører, mørke mandelformede øyne, elegante hoder, godt uttrykk, gode fronter og bakparter, gode proporsjoner generelt og til sist, og ikke minst, korrekt mentalitet. Alt dette er svært viktige ingredienser i en rasetypisk skotte.
Kanskje er det slik at oppdretterne i Norden må ta ett skritt tilbake, for å komme seg et skritt videre i sitt arbeid? Med dette mener jeg at mange oppdrettere i lang tid har hatt mye fokus (for mye?) på eksteriør. Det er klart at man ønsker å ha vakre hunder, det vil også jeg, men kan det være at dette fokuset har ført til lavere fertilitet og færre selvhjulpne fødsler blant rasen?
For orden skyld må det nevnes at dette er noe skotteoppdrettere sliter med på alle kontinent for tiden – ikke bare i Norden. Noe som jeg synes gjør saken enda mer foruroligende.
PS: Bildene er av seks Kennelgarth champion-skotter, Kennelgarth Viking, HM dronning Elizabeth, HKH-er prinsen av Wales og prins William, logoen til TV-serien Downton Abby, en typisk norsk gård på Dovre og Koberg Slott i Västra Götaland der prinsesse Désirée bor med sin mann friherren Niclas Silfverschiöld.
Eh.....hvis vi snakker om gener her, så er vel kanskje ikke Europas kongefamilier noe godt eksempel...................
ReplyDeleteSnakker ikke om gener hva gjelder menneskene, nei. Selv om jeg synes Lady Diana Spencers bidrag til "The Royal Gene Pool" har blitt bra. Sonja Haraldsen derimot...
ReplyDeleteNår jeg tenker meg om er kanskje valg av livsledsager ikke noe som har tilført det norske kongehus særlig meget. Må nok stille meg bak spørsmålet til Nina Karin Monsen: Hvorfor må de velge fra laveste hylle!?