Hva skal NTK være? For hvem?

For noen dager siden ble jeg, av Annlaug Gjerde, invitert til medlemsmøte i Norsk Terrier Klub (NTK) den 22. september via Facebook. Tusen takk. Denne invitasjonen, samt prat med nye og gamle NTK-medlemmer på forrige lørdags årlige høsttreff for skotsk terrier hjemme hos Gerd Elin Bøe, har inspirert tankene nedenfor:

Hva skal egentlig NTK være? Og for hvem? På klubbens hjemmeside står det at formålet til klubben er på enhver tjenlig måte å arbeide for å fremme kjennskap til, bruk, avl og foredling av terriere. Man skulle tro at klubben, som ble stiftet i 1933, sikkert er svært annerledes nå enn ved oppstart. Eller er den det? Har man klart å utvikle klubben i takt med tiden? Dekker klubben nok av behovene til de 5.200 medlemmene i 2011?

Fra en fersk skotteeier, og et helt nytt medlem av NTK, fikk jeg nylig denne meldingen: "Jeg ble selv ganske overrasket over hvor stort fokus det var på utstillinger da jeg meldte meg inn i NKK og NTK. I bladene vi får, spesielt Terrierbladet, er det lite stoff som ikke dreier seg om utstillinger og resultater, mens jeg håpet å finne tips og triks om et godt hundehold også for oss som ikke er på utstillinger med hundene våre"

Jeg tror dessverre at denne reaksjonen ikke er unik og at den uheldigvis er svært representativ for hva nye klubbmedlemmer tenker om sitt første møte med klubben. For meg ville det være nokså selvsagt at mange nye NTK-medlemmer, uten andre stimuli fra klubben enn Terrierbladet(TB) ikke fornyer medlemskapet sitt i klubben etter ett år. Hva hjelper det at pliktoppfyllende oppdrettere oppfordrer valpekjøpere til å tegne medlemskap i klubben hvis bøtta er så tett som en sil? Men kanskje jeg tar feil.

Hvor stabil er egentlig medlemsmassen? (Kanskje Edgar Waag har statistikk på dette?) Og hvor viktig er det for ledelsen i klubben at medlemsmassen er stabil og stor?

Å være redaktør i Terrierbladet er en krevende og arbeidsintensiv jobb. (Dette vet jeg fra egen erfaring). Jeg synes Annlaug og Bård gjør et meget godt arbeid, spesielt med tanke på at de i sine sivile liv sikkert har mye annet på tapetet. Mitt forslag til klubben er at de på fast basis ansetter en skribent som kan gjøre noe med miksen i TBs stoff. Jeg synes faktisk det grenser til det respektløste at et klubbtidsskrift vier så mye oppmerksomhet til utstilling -  når under én prosent av medlemsmassen aktivt stiller ut sine terriere.

Kunne en skribentansettelse i TB finansieres ved reklameinntekter? Det er forunderlig at mediet TB, med tanke på klubbens store antall medlemmer, ikke er en mer attraktiv kanal enn det det er i dag. Kanskje man tom. kunne ha ansatt en annonseselger? Ser man til broderfolket i øst inneholder Terrierposten rett så mye reklame, så hvorfor kunne man ikke få dette til også i Norge?

Kunne man også integrert rasegruppenes medlemsblader i TB? Jeg vet at mange av gruppene tidligere har slitt med å finne redaktører til sine tidskrifter – dette ville styrke TBs posisjon og økte dets kommersielle attraktivitet ift. reklameinntekter.

Jeg gir full honnør til lokallagene, eller de såkalte distriktsavdelingene, som gjør en utmerket jobb der de finnes. De utfører sikkert også et viktig sosialt arbeid, som gir en samholdsfølelse selv for de som verken er interessert i utstilling, oppdrett eller hundesport. Akkurat det samme kan sies om de fleste raserepresentantene, som står på for rasen sin i ulike sammenheng, og gjør en formidabel jobb, selv om jeg synes mange har et altfor stort fokus på utstilling i sine bidrag til TB.

Jeg synes at hovedstyret bør satse på å styrke arbeidet både til lokallagene, og til raserepresentantene. Dette kan gi større rom for flere forskjellige aktiviteter for alle typer NTK-medlemmer, uansett hundeholdsoverbevisning. For raserepresentantene er det spesielt vanskelig å sette i gang innbringene aktiviteter helt på egenhånd. Hva kan klubbens hovedstyre gjøre for å hjelpe?

Til sist: Dette er ikke negativt ment. Men kritisk, på en så konstruktiv måte jeg kan.

Foto: Montasje

The Power of a Dog

There is sorrow enough in the natural way 

From men and women to fill our day; 

And when we are certain of sorrow in store, 

Why do we always arrange for more? 

Brothers and Sisters, I bid you beware 

Of giving your heart to a dog to tear. 

Buy a pup and your money will buy 

Love unflinching that cannot lie - 

Perfect passion and worship fed 

By a kick in the ribs or a pat on the head. 

Nevertheless it is hardly fair 

To risk your heart for a dog to tear. 

When the fourteen years which Nature permits 

Are closing in asthma, or tumour, or fits, 

And the vet's unspoken prescription runs 

To lethal chambers or loaded guns, 

Then you will find--it's your own affair - 

But...you've given your heart for a dog to tear. 

When the body that lived at your single will, 

With its whimper of welcome, is stilled (how still!); 

When the spirit that answered your every mood
Is gone - wherever it goes - for good, 

You will discover how much you care, 

And will give your heart for the dog to tear.
 

We've sorrow enough in the natural way, 

When it comes to burying Christian clay. 

Our loves are not given, but only lent, 

At compound interest of cent per cent. 

Though it is not always the case, I believe, 

That the longer we've kept 'em, the more do we grieve: 

For, when debts are payable, right or wrong, 

A short-time loan is as bad as a long - 

So why in Heaven (before we are there) 

Should we give our hearts to a dog to tear?

Rudyard Kipling

1865 – 1936, was an English poet, short-story writer, and novelist chiefly remembered for his celebration of British imperialism, tales and poems of British soldiers in India, and his tales for children. Kipling was also owner of several Scottish Terriers.

The adventurous Angus

Got kids? Need a book? Read this one about the always curious Angus who runs away from his house to seek new adventures. Will Angus make it back home? 

Buy it on Amazon, go to: http://www.amazon.com/gp/product/0374403848/ref=as_li_ss_tl?ie=UTF8&tag=bestsellerpage-20&linkCode=as2&camp=217145&creative=399369&creativeASIN=0374403848

Unity; Best Scottie-puppy x 2!

Unity (Sir Darnley´s Uncut Unity), my boy Hamish´s sister, has been to her first two shows. At the German Scottie Special in Battenberg she was Best Puppy in Show. Liz Bradley, England, was judging and gave Unity a very nice report.

On Sunday she was shown at the German Terrier Club Winner Show. There she was Best Scottie Puppy and also in the top three for Best Puppy in Show (with more than ten terrier puppies in the main ring). At this show another breed specialist was judging; Veli-Pekka Kumpumäki, Finland. 

Many congratulations, Maren!

Stephen Fry; computers and dogs

For some people, computers, digital devices and machines of the nature will be functional objects whose purpose is to serve by performing specifically needed tasks. If there is a little tweaking required to ensure that such functions can be better fulfilled, then so be it: let there be a little tweaking. For some people, people like Douglas (Douglas Adams – Hitchhiker´s Guide to the Galaxy - PRH) and me, the tweaking is the function. Using a computer to write a book, fill in tax returns or to print out an invoice is something you could do, but how much less fun than messing around. People like Douglas and me bond with digital devices as owners bond with dogs. Unless you are blind, or a shepherd, policeman or security guard, dogs do not have a function, they are there to be loved, tickled and patted – to bring joy.

Quote from the number one bestseller The Fry Chronicles by Stephen Fry

Bruno Mathsson - a Swedish modernist

Bruno Mathsson (1907-1988) was a Swedish furniture designer and architect with ideas colored by functionalism/modernism - as well as old Swedish crafts tradition. Being the son of a carpenter, it was fairly obvious what work the young Bruno would choose. After a short time of education in school, he started to work in his father's factory. He soon found a great interest in furniture and especially chairs - in their function and design. Eventually he developed a special building technique for wooden chairs where the components were bent and glued under the action of hot water. He also designed houses in Sweden, Portugal and in the United States with frameworks of glass and steel.

These pictures are of the series og glass bungalows-in-a-row he, in 1955, designed, furnished and build in Kosta, Småland, Sweden. They are grade A listed buildings today.


The Scottie was one if the popular Terrier breeds in the 1950´s Scandinavia - and I think some of my pictures here almost recapture some of the `zeitgeist` from this wonderful era.


Source: Wikipedia
Photos: Myself

Sollidens Palace

At HM the King of Sweden's summer residence on the island of Öland in the Baltic Sea. The Scotties felt right at home ;-)